Gestaltterapi er en av mange psykoterapiformer.
Det er en utbredt form for samtaleterapi både i Europa og USA. Samtaleterapi går ut på at terapeut og klient sammen jobber med det klienten ønsker å ta tak i.
I denne form for samtaleterapi tar vi utgangspunkt i Her og Nå. Fortiden er viktig, men det er i nuet vi kan gjøre endringer.
I gestaltterapi er terapeuten opptatt av hele mennesket: tanker, følelser og kroppsuttrykk.
Forholdet mellom klient og terapeut viktig. Terapeuten er ikke objektiv eller nøytral, men er selv villig til å gå klienten i møte i et JEG – DU forhold.
Samtaleterapien bygger på den tro at økt erkjennelse om seg selv skjer i øyeblikket, i situasjoner der klient og terapeut møtes.

Gestaltterapi tar utgangspunkt i at mennesket har ansvar for eget liv innenfor de begrensningene omgivelsene gir. Mennesket søker selv mening for sitt liv.

Gestaltterapi kan brukes til bearbeidelse av tidligere uferdige opplevelser, ved kriser, og i egenutvikling.
Gestaltterapeuten graderer og tilpasser sin arbeidsform til den enkelte klient. Det viktig å bygge opp trygghet og tillit.

I samtaleterapien utforskes det. Terapeutens oppgave er å ikke dømme eller tolke, men å observere, gjøre klienten oppmerksom på hva som faktisk er i nuet. Hva kjenner eller føler klienten her-nå, hva tenker klienten her- nå, hva observerer terapeuten her og nå. I denne formen for samtaleterapi brukes metoder for å bevisstgjøre klienten på egne følelser, reaksjoner og handlinger. Hensikten med arbeidet er klientens mulighet til tydeligere å erkjenne og se seg selv og sine valg.
Terapeuten i samtaleterapi gir støtte, men utfordrer også.

Gestaltterapi er en retning innenfor humanistisk psykologi og bygger på gestaltpsykologiske teorier, samt teorier og ideer fra eksistensiell og fenomenologisk filosofi.
Gestaltterapien ble grunnlagt på 1950 / 60-tallet i USA av det tyskfødte ekteparet Laura og Fritz Perls, sammen med amerikaneren Paul Goodman.

Jean-Paul Sartre 1905-1980 (eksistensfilosof) : «Å eksistere er å skape sin egen tilværelse».
Martin Heidegger:1889-1976 (eksistensfilosof): » En person er muligheter, han eller hun er fri til å velge fra øyeblikk til øyeblikk mellom sine muligheter. En person er ikke forutbestemt, men i vekst og utvikling».
Edmund Husserl 1859-1938 (fenomenologiens grunnlegger): » Det som gjelder, er det som erfares i øyeblikket her og nå.